Faglige innlegg under årsmøtet i IAKM Norge, Kristiansand 3. november 2016

​

Årets årsmøte ble åpnet med faglige innlegg om inkludering der både det politiske-, opplærings- og foreldreperspektivet, ble belyst.

 

IAKM Norge hadde invitert Mette Roth, leder for oppvekstavdelingen i Kristiansand kommune til å fortelle om inkluderende læringsmiljø og FLIK satsningen i Kristiansand kommune. FLIK står for Forskningsbasert, Læringsmiljøutvikling I Kristiansand, og er en felles kompetanseheving for et inkluderende læringsmiljø for hele personalet i barnehager og skoler i kommunen. Personalet skal jobbe med pedagogisk analyse over egen praksis og tilbyes faglig oppfølging av utdannede veiledere. Det jobbes også med å gjøre støttetjenester, som for eksempel PPT, mer tilgjengelig for de enkelte barnehager og skoler. FLIK satsningen er politisk forankret og forskningsbasert. Kristiansand kommune samarbeider blant andre med Universitetet i Agder, Høyskolen i Hedmark og Universitetet i Ålborg i Danmark.

 

Målet med FLIK er å:

• Forbedre alle barns sosiale og faglige læringsutbytte

• Redusere omfanget av segregerende tiltak ovenfor barn som trenger ekstra oppfølging

• Skape læringsfellesskaper som gir opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel

• Redusere mobbing.

​

Janne Iversen er veileder i Karlstadmodellen og jobber som lærer i Arendal kommune. Hun er også avlastningsfamilie til Ingrid, ei fem år gammel jente Downs syndrom. Som Janne skriver; Vi har drømmer, håp og tanker om at våre barn skal lykkes i livet, at de skal få en utdanning og et yrke de kan leve av å ha utviklingsmuligheter i. Gjelder dette alle barn? Janne spurte Ingrid «Hva skal du bli når du blir stor?» «POLITI» svarte Ingrid. Ingrids kontante svar ledet til en spørreundersøkelse som omfattet 55 barn med Down syndrom.117 barn deltok i kontrollgruppen.

Forskningsspørsmålene var:

1. Kan barn med Down syndrom svare på spørsmålet?

2. Har barn med Down syndrom tanker om hva de vil bli?

3. Har barn med Down syndrom andre ønsker enn andre barn?

​

Svarene hun fikk er entydige. 87 % av barna med Down syndrom svarte på spørsmålet når de fikk muligheten. De har tanker om hva de ville bli og de har ikke andre ønsker enn barna i kontrollgruppen. I kontrollgruppen var det imidlertid noen flere yrkesvalg som for eksempel frisør, fotballspiller og arbeid innen helsevesenet. NOU:17 bekrefter at ungdom og voksne med funksjonshemminger som regel blir ung-ufør og/eller jobber i en vernet bedrift. Dette er nedslående lesing og som Janne skriver; vi må være villige til å gå nye veier for å gi den oppvoksende generasjon med barn med Down syndrom ansvar for eget liv – Empowerment.

​

Karen Knudsen Synnes veileder i Karlstadmodellen og lærer, men også mor til et barn med språkvansker. Hun fortalte om sine tanker omkring annerledeshet «Hvem er annerledes?» «Og hva er det vi er så redd for?» Karen fortalte åpenhjertig og ærlig om egne følelser og opplevelser; om redsel, skam, selvbebreidelse og det livet som hun kjente, hun trodde var forbi. Om erkjennelse av egen sårbarhet og om at alle er vi mennesker som vil noe og at det er flere måter å være inkludert i verden på. At det å være sammen på ekte, og at alle får delta, er grunnleggende og avgjørende for et godt liv. "Det er i et dynamisk møte med det som er annerledes at vi skaper oss selv og finner kimen til mening i våre liv", sitat fra Julia Kristeva. Alle har vi vår annerledeshet, vi er alle ulike og ulikheten har vi felles. Karen brukte bilder og tegn som støtte under foredraget. Dette forsterket og framhevet budskapet på en gripende måte som rørte alle.

​

Ann Helen Aarstad Grepstad spesialpedagog i Stavanger kommune og veileder i Karlstadmodellen. Ann Helen har utviklet et praktisk redskap i planlegging av språktrening "Språktoget".  Utgangspunktet for Språktoget er Karlstadmodellens filosofi og menneskesyn. Teori og didaktikk er konkretisert i et planleggingsverktøy utformet som et tog med ulike vogner. Vognene illustrer de ulike språkmodaliteter og lokføreren er barnet, ungdommen eller den voksne. Lokføreren tar alle avgjørelsene; hvor toget skal, hvilken fart det skal ha og hvor det skal stoppe. Språktoget kan gi en oversikt og være til hjelp i planleggingsarbeidet. «Hva trenger dette barnet på de ulike områdene?»

Alle fargene på toget har en dypere mening. For eksempel gul, som symboliserer personlige pronomen, forteller at det handler om mere enn bare meg - at vi ikke lever alene.

Språktoget selges på Infovest forlag as.